Fra Moss til Moulin Rouge

16 . november

Selv om vi er i samme familie, er det mange av oss som skulle ønske at vi kjente hverandre litt bedre, på tvers av generasjonene. Derfor sendte Norwegian tre generasjoner fra samme familie på en generasjonsreise, Michael (25), Liv-Heidi (54) og Per-Arne Lundberg (84). Hvert familiemedlem har fått velge en destinasjon hver, et sted som er helt spesielt for dem,

Da Liv-Heidi Lundberg (54) fikk muligheten til å ta med sønnen og faren til en valgfri destinasjon, var hun ikke i tvil. Det måtte bli Paris, som hun elsker så høyt.

Allerede som ung jente ble Liv-Heidi introdusert for den franske hovedstaden av pappa Per-Arne (84). Det ble kjærlighet ved første blikk. Som 18-åring pakket hun derfor det mest nødvendige og flyttet til byen. 

Kjærligheten til byen har aldri gått i glemmeboken, til tross for at det er over 30 år siden hun trasket rundt i den franske hovedstaden daglig. 

– Jeg har så mange magiske opplevelser i Paris, med koselige fortauskafeer, bortgjemte, sjarmerende gater og flotte, kunstneriske mennesker. Pappa og jeg har jo noen fantastiske minner fra byen, så jeg tenkte at det var koselig at også at sønnen min, Michael, kunne få en liten smak av det, sier Liv-Heidi.

Bohemske Montmartre

Paris er for noen Eiffeltårnet og makroner, mens det for andre er så mye mer enn det. Byen er kjent som verdens mest romantiske by, og pariserne for sin stil. Liv-Heidi ønsket blant annet å vise frem sakrale Sacre Coeur, den ikoniske kirken i hjertet av byen, latinerkvartalet med sine kafeer og loppemarkeder, og bakgatene i bohemske Montmartre, hvor man kan føle kunstnerånden. Her vanket Liv-Heidi med vennene sine og sugde til seg den stemningsfulle atmosfæren som er like slående i dag som for over 30 år siden. 

Særlig fascinert ble hun av de mange elegante kvinnene, som gjorde henne så stolt av å være jente. Michael (25) skjønner godt at moren trivdes i dette miljøet. 

– Jeg skjønner veldig godt at hun føler jeg seg hjemme her, blant verdensvante og kunstneriske parisere. Hun, som den livsnyteren hun er, passer godt inn i det romantiske Paris, sier Michael.

Magisk på Moulin Rouge

Cabaret-scenen, Molin Rouge, har stått som den er siden gjenoppbyggingen i 1889 og er hjem for eventyrlige forestillinger og fargerike cancan-dansere. Som ung hadde Liv-Heidi aldri råd til billett her, men denne gangen møtte reisefølget en norsk bekjent som danser på den ikoniske scenen. 

–  Vi ble invitert backstage. Det var magiske trange ganger, mystiske fargerike kostymer og dansere. Da vi etterpå ble invitert opp på en av balkongene for å se forestillingen «Féerie» knakk jeg helt sammen av lykke, sier en rørt Liv-Heidi.

Forestillingen stikker seg også ut som et høydepunkt hos Per-Arne. 

– Ja, dette var helt spesielt. Det var magiske lys og kostymer, gamle franske melodier, sjonglører og bassenger fulle av slanger! Det var veldig rørende å være der med datteren og barnebarnet mitt. Dette er noe jeg aldri kommer til å glemme, sier en tydelig entusiastisk Per-Arne.

Vill trafikk og froskelår

På Champs Elysees farer bilene forbi og rundkjøringen rundt Triumfbuen kan by på utfordringer. 

– Jeg fikk kjørt meg litt der. Det er ti filer, ingen regler og fullt kaos, men jeg klarte det til slutt, sier Michael, som loset familien trygt gjennom den verdenskjente rundkjøringen. 

Familien fikk seg også en genuin fransk restaurantopplevelse på L’Escargot, en av byens gamle, klassiske og mest sjarmerende restauranter. Her stod det østers, snegler og froskelår på menyen.

– Pappa og jeg har jo smakt dette før og synes det er veldig godt, men Michael ble nok satt litt på prøve, sier Liv-Heidi, og ler.

Michael på sin side syntes froskelårene var gode, til tross et noe makabert utseende. Østersen og sneglene, som var plassert i tilhørende sneglehus, overlot han til den eldre garde.

Anbefales

For Liv-Heidi ble turen som en minneboks som åpnet seg. Byen har mye, og man trenger god tid om man ønsker å rekke «alt». Hun anbefaler å sjekke ut de små koselige hotellene, som også har gode dealer på billetter og severdigheter, i tillegg til så mye personlighet.

Litt franskkunnskaper kan også være nyttig, ifølge Liv-Heidi.

– Mamma hadde jo full kontroll, kom i kontakt med folk og fikset alt på strak arm, sier Michael, som synes det var stas å dykke ned i moren og morfarens minneboks.
 

Sjekk ut hele